Leietakere / brukere har ofte motstridende opplevelser av inneklimaparametre, driftere av bygget har få eller ingen mulighet til personalisering

Økende fokus og krav til på energikvalitet ved inngåelse av leiekontrakter (f.eks. krav til energimerke «X»)

Det er typisk ulike syn på prinsipper for fordeling av felleskostnader (vi ser en dreining fra fokus på «leiekostnad» til fokus på «bokostnad» hvor ikke minst energikostnader er av betydning)

Har typisk større eller mindre innslag av ineffektive arealer (f.eks. arealer som kun benyttes i liten grad, og nedlukning utenfor typisk kontorarbeidstid)

Eiere, driftere og leietakere har mangelfull kontroll på bruksmønster

Det er ofte utfordrende å sikre optimal drift av kjøle- / varmemiks i overgangsperioder (i Norge er opp til halve året «overgangsperiode»)

Mange ulike tekniske systemer / mange datasiloer, generelt mangel på sammenheng og stringens, som kan gi suboptimal drift

Etablere optimalt krysningspunkt mellom opplevd inneklima og driftskostnader

Sikre mer fornøyde leietakere gjennom mer effektiv energibruk samt energi- og kostnadsbesparelser

Effektivt gi nødvendig grunnlag for inneklimarapporter med dokumentert faktisk inneklima, også tilbake i tid, inkludert mulighet for å dokumentere samsvar med klimatabell

Lokasjonstilpasse / optimalisere inneklima / temperatur mv (sone, rom, personalisering) samtidig som at sentral drift optimaliseres

Åpne for at leietakere kan gi direkte / spesifikke tilbakemeldinger vedr inneklima

Forenkle hverdagen for de som drifter sentrene ved at de forholder seg til ett system/ett grensesnitt i stedet for mange ulike systemer som ikke snakker sammen

Store mengder besøkende og store arealer med behov for mye luft og sirkulasjon (dvs betydelige kostnader knyttet til varme- og ventilasjonsanlegg / filterskift etc)

Vifter opererer ikke optimalt og overventilering er en klassisk utfordring

Suboptimal varmegjenvinning som følge av «usmart» ubalanse mellom tilluft og avtrekk

Det er typisk ulike syn på prinsipper for fordeling av felleskostnader (vi ser en dreining fra fokus på «leiekostnad» til fokus på «bokostnad» hvor ikke minst energikostnader er av betydning)

Mange ulike tekniske systemer / mange datasiloer, generelt mangel på sammenheng & stringens -> suboptimal drift 

Mangelfull kontroll på utvendig solavskjerming på leietakernivå

Ved å installere (eventuelt gjenbruke) trykkgivere og sensorer vil man med Properate kunne oppnå betydelige energi- og kostnadsbesparelser samt redusert vedlikeholdskostnad gjennom optimalisering av luftmengder og balansering av tilluft og avtrekk 

Gi føringer for når luftfiltre bør skiftes basert på smart styring (i motsetning til at filtre skiftes unødig etter kalender hvilket resulterer i unødvendige kostnader) 

Solavskjermingssystemer vil gjennom tilknytning til Properate kunne styres smartere (f.eks. på tvers av sesonger) og dermed redusere varme- og kjølebehovet. I tillegg oppnås tilfredse leietakere og kunder

Forenkle hverdagen for de som drifter sentrene ved at de forholder seg til ett system / ett grensesnitt i stedet for mange ulike systemer som ikke snakker sammen

Bransje med betydelig fokus på miljø (f.eks. svanemerking)

Personalisering er i økende grad en konkurranseparameter – stadig viktigere å sikre gjester en god opplevelse som gir lyst til å komme tilbake (brukeropplevelse)

Ofte en utfordring å optimalisere driften av hotellet iht faktisk (eventuelt forventet) bruk

Hoteller er relativt sett svært kostbare bygg – smartness i prosjekterings- og byggefasen blir stadig viktigere

Optimalisere nybyggkostnad ved bruk av kunnskap om reell bruk / samtidighet 

Tilrettelegge for smart styring ift faktisk / forventet belegg 

Forenkle prosesser knyttet til rapportering av miljøregnskap (understøtte / dokumentere miljøprofil)

Gi nødvendig grunnlag for distribusjon av brukerinformasjon til gjester, f.eks. «frokosttilgjengelighet»

Legge til rette for beregning / løpende rapportering på KPI’er (f.eks. energibruk per gjestedøgn, per belegg etc) 

Forenkle hverdagen for de som drifter hotellene ved at de forholder seg til ett system / ett grensesnitt i stedet for mange ulike systemer som ikke snakker sammen

Høye porter gir stor utskifting av klimatisert innendørs luft 

Ulike løsninger for tetting er ofte preget av skader fra lastebil

Stor temperaturgradient i høyderetningen kan være utfordrende der det gjelder særskilte krav til inneklima 

Lading av trucker og/eller parkerte varebiler kan gi store effekttopper

Sensorer i forbindelse med styring av utvendig snøsmeltesystemer i bakken, er ofte utsatt for stor slitasje med tilhørende vedlikeholdskostnader

Optimalisere varmeeffekt knyttet til porter 

Utnytte varmelagring i eksponert betong

Ved å benytte historiske data, en “levende” kalender og værvarsel kan behov frem i tid predikeres  

Optimalisere systemer for snøsmelting ved å benytte værdata fra varslingstjenester i kombinasjon med energimåling og systemets temperatur-respons 

Effektiv lokalisering av kritisk / delt utstyr (trucker, traller, stiger, verktøy mv)

Ladeløsninger kan styres basert på forventet energikostnad de neste timene

Forutsigbart bruksmønster

Leietaker har ofte ikke tilstrekkelig driftskompetanse på bygget

Suboptimal bruk og innstillinger kan lett bli “standarden” 

Har varierende behov gjennom dagen (f.eks. endret behov for belysning og varme ved varepåfyllings skift vs. ordinær åpningstid)

Enkle tekniske anlegg, men i relasjon til leietakeres inntjening er kostnader knyttet til tekniske anlegg (f.eks. varme og ventilasjon) betydelige

Nybygg: Tekniske installasjoner dimensjoneres ofte ut fra worst-case hvilket resulterer i unødig høy entreprisekostnad

Planlegge riktig drift etter åpningstider som tar hensyn til helligdager, ferie, høysesong, søndagsåpent mm.

Styre energiforbruket i bygget optimalt ved installasjon av multisensorer i eksisterende lokaler (behovsstyring)

Gi betydelige energikostnadsbesparelser knyttet til løpende drift, men også redusert investeringsnivå i tekniske anlegg under oppføring av nye bygg

Knytte sammen systemer for luft, varme og kjøling som ellers potensielt jobber mot hverandre (f.eks ventilasjon og stand alone varmepumper / fan coils)

Inngå som et krav i leietakers kravspesifikasjon for dermed å oppnå effektive bygg og lavere kostnader

Gi verdifull innsikt i handelsmønster gjennom kundetelling og kundestrømsanalyser

Være til stor hjelp ifm. energi- og klimarapportering for handelskjeder

Varsle ved behov for service og utbedring av feil på tekniske anlegg (behovsprøvd service)

Barnehager bygges typisk med gulvvarme og «trege» varmesystemer

Reduserer kostnader ved kun å regulere etter lufttemperatur

Stor variasjon i tekniske og bygningsmessige kvaliteter blant eksisterende barnehager

Innekomfort og energikostnader kan være vanskelig å synliggjøre/regulere

Temperaturstyring gjøres ofte lokalt uten automatikk, slik at "akutte" brukerjusteringer blir stående i lang tid før de tilbakestilles

Nybygg oppføres ikke sjelden med begrenset fokus på opplevd komfort i bruksfasen - f.eks. at i en barnehage vil majoriteten av brukerne benytte gulvet til mange aktiviteter

Resultat er ofte redusert opplevd komfort for brukerne (barn og ansatte)

Samspill mellom varme, ventilasjon og evt varmepumper er ofte en utfordring

Barnehager: Ved bruk av kostnadseffektive sensorer vil det være mulig å optimalisere styringen av varmesystemet og kvalitet på inneklima

Ved å samle informasjon om temperatur og inneklima kan systemene betraktes i sammenheng og kostbare driftsavvik kan fanges opp raskt

Gi ny og utvidet kunnskap rundt samtidighet for sentrale systemer; ventilasjon spesielt og kunne redusere installasjonskostnaden

Optimalisere drift av ventilasjonsanlegg i forhold til vinter- og sommerkjøring.Ventilere soner og rom etter deres bruk